Hvilke tema var sentrale på den første Prestasjonskonferansen?

Det var tydelig at konferansen ble sett på som en spennende og viktig arena, for det var meget høy kvalitet på foredragsholderne som bidro. Både kulturminister Anniken Huitfeldt og næringsminister Trond Giske deltok. Sistnevnte åpnet konferansen fra hovedscenen i Operaen.

– Det må være lov å lykkes i Norge, og det må anerkjennes og settes pris på, sa næringsministeren i sin innledning, og trakk frem både idrett, kultur og næringsliv.

– Det er et hårete mål å levere mote til verdensmetropoler, fremhevet Giske, med rosende adresse til gründerne av Moods of Norway. Han fortsatte med å vise til Olympiatoppens organisering, som et bilde på hvordan ulike samfunnsområder kan lære av hverandre.

–Olympiatoppen er en struktur som handler om å dele kunnskap på tvers av idrettsgrenene, sa Giske med oppriktig tro på at dette er en modell å se til på andre samfunns- og prestasjonsarenaer.

Psykiater og forfatter Finn Skårderud holdt foredrag om prestasjonens galskap.
– For å få til store ting, må man i hvert fall være litt gal, fremhevet Skårderud, som med humor uttrykte den generelle innstillingen til å stå på scenen. –Det folk er mest redde for, er å stå foran store forsamlinger. Det de er nest mest redde for, er å dø!

Skårderud trakk frem at mange av dem som søker å nå sitt ypperste potensial, er de besatte, de som har en intuisjon i seg, noe som kommer innenfra og må ut.

– Intuisjonen særpreger kunstnere som følger sine egne spor og idéer, sa Skårderud. Videre trakk han frem behovet for anerkjennelse, og nødvendighetene av at samfunnet aksepterer dette.

– Vi må ikke være skamfulle for dette, for vi trenger å få noe utenfra for å bygge selvbilde, og søker derfor anerkjennelse og ros.

Skårderud trakk også frem at ikke alle prestasjoner er sunne, og viktigheten av å se balansen mellom et individ og et lag. Han var tydelig på nødvendigheten av at individer trenger individuell oppfølging.

– Vi må for all del behandle folk forskjellig. Det er bare dårlige foreldre som behandler barna sine likt. Jeg vil fremheve nytten og nødvendigheten av å behandle folk forskjellig om vi skal slå svenskene, avsluttet Finn Skårderud.

Professor Gunnar Breivik ved Norges Idrettshøgskole utfordret forsamlingen på den etiske siden av det å prestere, og stilte spørsmål ved om det finnes en felles etikk ved det ekstreme liv? Er det slik at prestasjoner vinnes på bekostning av moral og helse, i den forstand at moral og helse går ned når prestasjonen øker? Han stilte også spørsmål ved om det er slik her i landet, at vi foretrekker at de beste vinner med stil, moral og hardt arbeid?

Jan Egeland fra Human Rights Watch plasserte Norge i den store verden, både i lys av vår rikdom, vår mentalitet og vår posisjon I verdensbildet. Hans budskap var både oppmuntrende og advarende.

–Den lille nasjonen må ikke undervurdere sitt potensial, men heller ikke overdrive, sa Egeland.

May-Britt Moser ved NTNU er en av Norges fremste innen hjerneforskning. Sammen med sin mann forsker hun for å finne hukommelsen i hjernen. Underveis i dette arbeidet har de funnet menneskets stedssans. Gjennom forskning på hjerneaktiviteten hos rotter har de oppdaget en mekanisme i hjernen vår med finere presisjon enn GPSen. Hennes utgangspunkt for, og drivkraften bak, jakten på de store svarene, er lidenskapen.
– Først må du spørre deg selv hva som er drømmen, og hva du må gjøre for å nå drømmen, for så å bygge stein for stein. Og så handler det om lidenskap. Vi har the passion, vi elsker arbeidet og jakten på nye visjoner og ambisjoner, sa May-Britt Moser.

Hun kom også inn på nødvendigheten av å være fokusert på kvalitet fra første dag, og ha store, hårete mål, og tørre å legge listen høyt, og ikke være redd for å mislykkes.
–Vi tok store steg, og valgte viktige og store spørsmål vi ville finne svar på. Vi var bevisste på at vi ikke ville ta for små steg, og var opptatt av nødvendigheten av å fortelle solide historier. Og så må vi tørre å ta høy risiko hvis vi skal nå målet om høy gevinst, fortsatte Moser, som også sterkt vektla betydningen av et godt og motivert team.

–Man må ha et bra team rundt seg, med yrkesstolthet og motivasjon. Vi må finne de beste sidene hos alle, påpekte Moser, som fremhevet sin kjærlighet til rottene de forsket på, og viktigheten av å se dem som en del av teamet.

–Rottene må være lykkelige, ellers vil de ikke jobbe for oss!

Else-Marthe Sørlie Lybekk er tidenes mestvinnende norske håndballspiller, med gull i OL, VM og EM. Fem mesterskapsgull har hun vunnet som strekspiller på håndballandslaget, et lag og et team som har hatt suksess gjennom 20 år. For Sørlie Lybekk har målprosessen alltid vært en viktig drivkraft gjennom hennes karriere. –Uten mål, ingen mening, fremhevet hun, og fokuserte tydelig på lagets involvering i målprosessen.
– Det er avgjørende med samling om felles mål, og en felles forpliktelse i forhold til målet. Alle som er med må føle forpliktelse til målet, sa den tidligere landslagskapteinen og vektla betydningen av å bygge kultur i laget.

– Kulturen må skapes av de som er på laget, og det er viktig med en forståelse av at laget til enhver tid er viktigere enn enkeltspillere, fortsatte hun, men fremhevet også nødvendigheten av at hver enkelt må utvikle seg alene.

– Du må ikke glemme det du er god på, det må videreutvikles. Den som trener mest og med god kvalitet, blir best!

Påtroppende ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett, Ingrid Lorentzen, delte sine erfaringer fra en krevende bransje. Lorentzen har vært en av landets fremste ballettdansere, og har høstet strålende kritikker for hovedrollen i Svanesjøen, som regnes som den mest prestisjetunge og krevende rollen innen ballett. Hennes utgangspunkt var at motstand handler om kvalitet, og at lydighet og disiplin må ligge i bunn for arbeidet. For henne har det å bli utfordret og coachet vært en inspirasjon under hele karrieren.

– Vi har vokst på å løfte hverandre. Jeg liker å bli korrigert, og bli jobbet med. Du må elske gjentakelser for å klare utfordringer, fremhevet Lorentzen, som ikke har jobbet like tydelig etter mål som Else-Marthe Sørlie Lybekk.

– Jeg har aldri satset på konkrete mål, det har vært for risikabelt for meg, sa Lorentzen.

Martin Landrø, forsker og professor i petroleumsfag ved NTNU, er i sannhet verdt sin vekt i gull. Landrø har hatt direkte betydning for verdien av det norske oljefondet. Han er forskeren bak den fremste metoden som gjør at oljenasjonen Norge får mer olje ut av reservoarene enn vi gjorde før. For arbeidet sitt har han mottatt en rekke priser, blant annet ”petroleumsindustriens Nobelpris”, ”Eni Award”. Hans drivkraft oppsummerte han i seks ord: ”The pleasure of finding out things!”

Landrø trakk frem at forskning er mye hardt arbeid med mange tilbakeslag og nedturer.

– Forskning betyr at de fleste forsøk og idéer mislykkes. Da er det viktig å bruke tid på å analysere hvorfor det gikk galt? En må trene på å takle nederlag, for de kommer. Så er det vesentlig å skille mellom saklig og usaklig, og kritikk som har skaperkraft. De mest kritiske har gjerne gode idéer, fremhevet han, og sammenlignet forskning med høydehopp.

– Alle holder på til alle har revet tre ganger. Det er ingen som lykkes helt…

Å vinne VM-bronse i billakkering er ikke sprøyt. Det fikk konferansen erfare da Fredrik Meek fra Slemmestad delte sine erfaringer om veien fra ung gutt på familiens bilverksted til seierspallen i VM i billakkering. Meek fortalte om den krevende reisen, hvor han først mislyktes i Norgesmesterskapet, som var VM-kvalifisering.

– Jeg mistet rett og slett hodet, og gjorde ikke slik jeg pleier å gjøre hver dag på jobben hjemme. De andre var så flinke, så jeg mistet hodet. Der og da lærte jeg meg at jeg måtte være bedre forberedt mentalt, fortalte unggutten, som kontaktet en coach for å bli bedre forberedt mentalt. Året etter vant han NM, og kvalifiserte seg til yrkes-VM, hvor han tok bronse.

– Alt jeg gjorde i VM var på samme måte som hjemme på verkstedet, avsluttet Meek.

Parallelle sesjoner: Kvalitet, risiko, samspill og kreativitet.

I tillegg til storsamlingen på konferansen, var det parallell-samlinger med fokus på kvalitet, risiko, samspill og kreativitet. Her satt personer fra idrett, næringsliv og kultur, med bred erfaring fra området, i samtalegrupper.

I gruppen hvor risiko ble diskutert, tok professor Gunnar Breivik utgangspunkt i definisjonen av risiko, som kommer av italienske ”riscare”, og betyr ”å skjære opp”, med henvisning til skipsfarten og det å skjære opp bunnen på ei skute. Risiko har altså med tap å gjøre og sjansen for at noe går galt. Breiviks utgangspunkt var å se på mulighetene fremfor begrensningene innenfor risikoadferd.

– Der du kan miste ting, kan du også vinne ting, og det er jo kjempemessig, sa Breivik, og fortsatte:

– Det vil alltid være risiko knyttet til et mål om å gjøre det fremragende, fremhevet Breivik.

Visesentralbanksjef i Norges Bank, Jan F. Qvigstad kunne berolige forsamlingen med at Norges Bank har gode rutiner for å håndtere risiko knyttet til finansene våre. Men samtidig ligger det i pengeplasseringens egenart at det alltid vil være risiko, og at også Norges Bank gjør feil.

– Det er lov til å gjøre feil, men det er ikke lov å la være å fortelle det, sa Qvigstad som kunne fortelle forsamlingen at trykking av norske pengesedler er flyttet til utlandet, og at det koster 37 øre å trykke en 1000-lapp….

Kjetil André Aamodt har levd med risiko i verdens utforløyper gjennom mer enn 20 år. Med sitt ustoppelige vinnerinstinkt, slo han med humor fast at:

– Av og til er det bedre å dø enn å tape…! Han fremhevet også hvor viktig det var å ha rett fokus i krevende situasjoner.

– Når jeg ble mer resultatorientert enn oppgaveorientert, mislyktes jeg ofte, sa Aamodt.

Frontfiguren i Black Metal-bandet Satyricon, Sigurd Wongraven, var opptatt av nødvendigheten av å minimere risiko, og henviste til bandets påfølgende opptreden samme kveld. På grunn av knapt med tid, var det ikke rom for lydprøver i programmet. Derfor ble det lydprøver klokken 06.00 den dagen. Men selv om han og bandet er opptatt av å minimere risiko, mente han at risiko kan være inspirerende.

– Å ta en sjanse, og så lykkes, får meg til å føle meg veldig levende, sa Wongraven.

Professor Gunnar Breivik var opptatt av at samfunnet trenger høystimulisøkere, som er villige til å ta risiko, og trakk frem redningstjenesten.

– Dette er ikke happy-go-lucky-typer, men som oftest kontrollfreaker. Mitt budskap er at når du skal gjøre noe veldig farlig, må du forberede deg veldig godt, sa Gunnar Breivik.

Festprogram

Om kvelden ble det presentert et spennende kulturprogram, hvor prestasjoner på ulike arenaer stod i fokus. Overlege ved Feiringklinikken, Stein Erik Rynning, fortalte og viste bilder og video fra hjerteoperasjoner i verdensklasse. Videre snakket Kjetil André Aamodt om risikoen, frykten og mestringen knyttet til verdens farligste utfortrasé i Kitzbuhel. Musikeren Kjetil Bjerkestrand hadde satt musikk til ett av Aamodts løp ned fjellsidene. Denne ble urfremført av Operaorkesteret sammen med Bjerkestrand og hans orkester.

En av Olympiatoppens og Operaens intensjoner med konferansen er at ulike kulturer skal lære og inspireres av hverandre. Dette ble blant annet tydeliggjort på Operascenen ved at black metal-bandet Satyricon spilte sammen med Operakoret i en historisk uropptreden. Det samme gjaldt den brobyggende opptredenen av Nasjonalballetten sammen med break-gruppen King Wings Crew. De to aktørene ble ført sammen av Olympiatoppen i forbindelse med OL-samlingen på Norefjell i høst, og har nå utviklet samarbeidet videre. Til sommeren blir det en helaftens forestilling med de to gruppene i leken samdans!

I tillegg opptrådte blant andre Herborg Kråkevik, Ole Edvard Antonsen og Bugge Wesseltoft. Helene Bøksle urfremførte Olympiatoppens nye OL-låt, sammen med Operakoret. Den er skrevet og komponert av Kjetil Bjerkestrand. Videre hadde de to funksjonshemmede bordtennisspillerne Tommy Urhaug og Aida H. Dahlen en imponerende bordtennisoppvisning som høstet trampeklapp i salen. Kvelden ble ledet av Kåre Conradi, som tidligere på dagen fremførte en unik versjon av Peer Gynt.