Gir begreper som prestasjon og utvikling av evne til å prestere på høyt internasjonalt nivå mening for alle? For kunstnere, idrettsutøvere, forskere, team i næringslivet eller dansere?
Olympiatoppens prestasjonsklynge arbeider med kulturutvikling. Utvikling av kultur på tvers av sjangre, disipliner og sektorer. Kultur for å prestere på høyt internasjonalt nivå.
Det snakkes ofte og oftere om prestasjonskultur i samfunnet. Prestasjonsjaget. Generasjon prestasjon.
Noen mener at prestasjon må unngås. Det gjør oss syke, sa Per Fugelli. Noen setter likhetstegn mellom prestasjon og resultat. Noen forfekter at mestring er motsats til prestasjon. At mestring bør opphøyes. Og prestasjon unngås.
Ordbøkene gir oss forslag til synonymer for prestasjon og performance på engelsk. Ord som opptreden, forestilling, acheivement, act, conduct, complete, pursuance – det å jakte på, det å ”carry out into effect”, doing, realization, ytelse, det som er fullført, mesterstykke, en bedrift, arbeid og karsstykke.
Dogmatikk er ikke vår greie. Dog er dette en viktig dialog. Og vi tror det er viktig å utvikle begreper som gjør at vi kan utvikle oss sammen og lære av hverandre, på tvers av sektorene. Snakke sammen. Bidra med mening og erfaringsbiter som når vi setter det sammen og bruker det i vår kontekst, så utvikler vi oss enda litt videre. Derfor kaller vi det jakten på prestasjonens anatomi. Derfor holder vi også denne dialogen varm. Både her og på alle arenaene hvor vi møtes.
Det er i vår erfaringsverden ikke mulig å prestere og fortsette å utvikle seg på et høyt internasjonalt nivå uten mestring. Vi har til gode å møte miljøer hvor ikke trangen til å lære, mestre, strekke seg videre er en drivkraft. Derfor er ”læring” rød tråd på Prestasjonskonferansen 2017.
”Alle” er enig i at det finnes mye felles i tenkning og mentalitet i miljøer som skaper ekstraordinære produkter, forestillinger, forskning eller i toppidrett. Men føler alle seg som en del av en prestasjonskultur? Gir prestasjonskultur mening og ønske om tilhørighet?
“For det er ikke bare innen idrettsmiljøer det er relevant å snakke om prestasjonskultur. Det er også noe man finner i organisasjoner og bedrifter – ja, egentlig på enhver arbeidsplass.”
May-Britt Moser hjerneforsker NTNU, professor i nevrovitenskap og Nobelprisvinner
I vår søken etter å finne en felles identitet, måte å samarbeide på, dele erfaringer og kunnskap, kan det se ut som begrepet prestasjonskultur for enkelte kan være en barriere, et begrep som ikke inspirerer eller gir energi.
Noen sier at begrepet prestasjonskultur er funnet opp av toppidretten. Og mange forbinder sikkert prestasjonskultur med toppidretten. Vi finner begrepet brukt i næringslivet og også i andre miljøer.
Det er når vi jobber med innholdet og det underliggende. Tenkesett, mentalitet og adferd. Det er der vi i våre undersøkelser finner prestasjonsindikatorene og faktorene som betyr noe og kjennes igjen på tvers. Det er der vi finner de felles strengene og det som gir mening uavhengig av kontekst.
Dette handler om at vi hos oss, som i mange høyt presterende miljøer, hele tiden virker i spennet mellom skyhøye krav til kvalitet og prestasjon opp mot rammer, særlig hvor mye tid vi har til rådighet”
Ingrid Lorentzen Ballettsjef DNO&B.
Det er fem år siden vi invitert deltakermiljøene og andre til å være med oss i jakten på prestasjonens anatomi. Jakten pågår fortsatt. I tillegg til jegergenet har vi innarbeidet gartnergenet. Dyrke og gro, bærekraft. Det er en øvelse i å avdekke innholdet i det som driver de som er veldig gode, det de faktisk gjør, hvordan de tenker. Øve på det. Sammen. Og fylle ordene med et innhold som føles relevant og gir energi til å strekke seg videre, utvikle seg på et høyt internasjonalt nivå.